Mediets historie – Radio Oppgave 2 Blogginnlegg

Lufta er til for alle?
Tidlig på 1900 tallet oppdager vi at lydbølger kan sendes gjennom lufta og mottas etter at bølgene har seilet rundt over og under skyene. Radioen var et faktum. Fra enetale, uten å kunne avbryte den som hadde ordet, eller komme med kommentarer på direkten, kunne en avsender nå sende til mange lyttere på en gang. Denne muligheten hadde vi ikke hatt og radioen fikk sin oppstart på 1920 tallet i Norge. Etter som tiden går, blir radioapparatet, eller krystallapparatet tilgjengelig for flere og flere. 

Og på få år ble flere kringkastingsselskaper etablert i Norge. De sendte radioprogrammer som var både opplysende og nyttige for flere yrkesgrupper. Værvarsel ble en viktig ting for fiskere som da fikk informasjon om været. I 1933 ble NRK (Norsk rikskringkasting opprettet etter at stortinget bestemte at NRK fikk monopol på all kringkasting på radiosendinger i Norge. Utviklingen har endret dette monopolet, og i 1984 fikk vi to kanaler. 

I 1993 fikk vi trekanalradioen. Siden monopolstatusen ble opphevet 1980 tallet opphørte og NRK sitt radiomonopol som resulterte i et kringkastingsmangfold i landet. Nærradioer «spratt opp som paddehatter», sammen med lokalradioer. I Midt Telemark fikk Sagavoll folkehøgskole sin egen lokalradio med eget studio tilknyttet medielinja på skolen. Flere av de som gikk der ser en i dag som programledere på riksradio og TV. Norsk rikskringkasting har dominer radiotilbudet lenge. Oppsummert ser dette slik ut: 
NRK P1 (siden 1933) 
NRK P2 (siden 1984) 
NRK P3 (siden 1993) 
NRK P1+ (siden 2013 - videreføring av NRK Gull som startet 2006) 
NRK P13 (siden 2014) 
NRK Klassisk (siden 1995) 
NRK Alltid Nyheter (siden 1997) 
NRK (Alltid) Folkemusikk (siden 7. desember 2004) 
NRK (Alltid) Jazz (siden 2000, lagt ned samme år, startet opp igjen i 2007) NRK Metro (startet i 2000, lagt ned i 2001) 
NRK mP3 (siden 2000) 
NRK Stortinget (siden 2000, sendast i bakkenettet) 
NRK Sápmi (siden 1946) 
NRK Super (barnetilbud - startet 2007) 
NRK Sport (siden 2007) 
NRK Båtvær (Sør, Vest og Nord - siden 2007) 

I 1993 lanserte NRK trekanalradioen med P1, P2 og Petre (P3) som basiskanaler. I tillegg er det kommet en rekke nisjekanaler. 
En kan trygt hevde at radioen var det første massemedium i Norge. I tillegg til meldings- og nyhetsprogrammer ble og dette mediet en stor arena for underholdning og musikksendinger. De fleste har sin favorittkanal, både hjemme i stua og i bilen. Statistikken fra 2012 sier at om lag tre millioner mennesker lytter til et eller annet radioprogram daglig! 

Det siste påfunnet er DAB radio og podkastet radio. NRK vil fjerne FM nettet og sende på DAB. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, og det gir flere muligheter og valg for «hvermansen». DAB er Digital Audio Broadcasting som er en teknisk standard for å kringkaste data som kan omgjøres til dekomprimert lyd i en egen mottaker som og kan sende tekst. Jeg undres likevel på hvorfor jeg må bytte min radio til DAB? 

Kilder: https://www.nrk.no/organisasjon/radioen---det-forste-massemedium-1.6512029 https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Broadcasting

Digital oppvekst - kapittel 2

Kva rolle spelar digitale medium på barn og unge sin oppvekst?

Med aukande tilgang til digitale medium aukar tida dei unge sit føre ulike typar skjermar.

Mobiltelefon, lesarbrett,spelkonsollar, fjernsyn, datamaskiner. Tilbodet er veldig og aukande – og alternativa for underhaldning (og opplysing!) via digitale medium er enorme.Mellom ungdom er det som blir kalla «sosiale medium» (Facebook,Twitter,Snapchat etc.) blitt ein heilt dominerande fritdssyssel.Undersøkinga frå 2009 viser at ungdom ( 8 år – 24 år) i gjennomsnitt brukar 7 timar 58 minutt på digitale mediet på ein heilt vanleg dag.

Digitale medium har ein rikeleg innverknad på barn og unge sin oppvekst på fleire område. Barna blir gjennom digitale medium eksponert for enorme mengder med reklame – eit medieformidla kjøpepress, utsjånadpress – og kroppsfokus. Ungdomsgruppene er eit lett byte for livstilsindustrien og for dei som kommersialiserer trendar, utviklar dei vidare – og sel dei attende til ungdomen. Dette hende med punken og punkemotet i Englad og USA på 1970- talla. I dag er påverknadsmåtane langt større enn den gong – gjennom eitt utal digitale medieplattformer.

Neil Postman i Teknopolis (1992) meiner at dei nye medis påverknad fører til at barn misser barndomen veldig tidleg. Digitale medium fører raskt barn inn i verda til dei voksane. Alt er tilgjengeleg for alle – alltid.

Medienes negative påverknad på barn og ungdom blei diskutert alt i 1970 åra. Då var hovudfokuset i debatten vald i videofilmar (Motorsagmassakren (1974) og Evil Dead (1983).)

Likevel: Don Tapscott (1998) uttrykkjer von i tilhøve til the Net Generation – og meiner at dei unge beherskar digitale medium og brukar dei på ein kreativ og utforskande måte. Mange videoar som blir skapte av dei unge og publiserte på nett, kan tyde på at dei nye media stimulerer kreativitet. Dei unge er aktive mediebrukarar. Dei hentar kunnskap og inspirasjon frå nette og digitale medium.

Somme peikar òg på ei rikeleg utvikling i barn og unge si mediebruk:

Frå passiv tilskodar til aktiv produsent og innhaldsskapar.

Dei unge kan lett laga heimesider og grafikk. Dei teiknar, lagar multimediepresentasjonar, redigerer foto – og videofilmar, søkjer informasjon, lastar ned musikk og filmar, chatter, sender og motta e-post, surfar på nettet, dei er på sosiale medium (Facebook, Twitter) – dei spelar spel.

Ein stor og variert del av ungdomslivet blir levt på og igjennom digitale medium.

Med eit så stort spekter av aktivitetar og bruk blir utvikla evner til å handtere kompleksitet og takle mange informasjonskilje, arbeidsmetodar og digitale arbeidsreiskapar. Den engelske frasen “multitasking” fangar godt dagens unge sin kompetanse og aktivitet i mediesamfunnet.

Gjennom digitale medium tillegenar dei seg kunnskap, opplevingar og informasjon frå ulike kjelder og sjølvsagt av ulik kvalitet. På nett er det ingen redaktør som kvalitetssikrar innhaldet.

Digitale medium er blitt ein attraktiv og umissande læringsarena med eit gedige mangfald av moglegheiter for underhaldning og undervising. Læring og underhaldning kan enkelt hentast inn frå heile verda.

Digitale medium er eit verdifullt supplement til lærebøker med helt andre typar verktøy for kommunikasjon og formidling av kunnskap: Film, grafikk, bilete, lyd, interaktivitet, videokonferansar, undervising i virtuelle nettverk, nettbasert læring.

Men det lurer farar: I følgje den tyske sosialiseringsforskaren Thomas Ziehe påverkar media òg dei ungen si identifikasjonsutvikling som skjer mellom kommersiell livsstilindustri og dei gjeldande kulturelle normene representerte foreksempel ved foreldregenerasjonen. “Slik dobbelbinding skaper eit press som gjer identitetsutviklinga meir kompliserte, samansett og sårbar.

internett lèt dei unge vise ulike sider av seg sjølv på nye måtar. Det aukar sjansar for kommunikasjon og eksperimentering med identitetar “.

Unge får nye høve for å kommunisere gjennom internett: Det blir skapt nye rom for utvikling av venskap og utveksling av opplevingar. Og det blir skapt nye moglegheiter for mobbing og hets. Digitale medium kan òg vêra eit farleg våpen.