Mediets historie – Radio

Oppgave 2 Blogginnlegg

Lufta er til for alle?
Tidlig på 1900 tallet oppdager vi at lydbølger kan sendes gjennom lufta og mottas etter at bølgene har seilet rundt over og under skyene. Radioen var et faktum. Fra enetale, uten å kunne avbryte den som hadde ordet, eller komme med kommentarer på direkten, kunne en avsender nå sende til mange lyttere på en gang. Denne muligheten hadde vi ikke hatt og radioen fikk sin oppstart på 1920 tallet i Norge.

Etter som tiden går, blir radioapparatet, eller krystallapparatet tilgjengelig for flere og flere. Og på få år ble flere kringkastingsselskaper etablert i Norge. De sendte radioprogrammer som var både opplysende og nyttige for flere yrkesgrupper. Værvarsel ble en viktig ting for fiskere som da fikk informasjon om været.

I 1933 ble NRK (Norsk rikskringkasting opprettet etter at stortinget bestemte at NRK fikk monopol på all kringkasting på radiosendinger i Norge. Utviklingen har endret dette monopolet, og i 1984 fikk vi to kanaler. I 1993 fikk vi trekanalradioen. Siden monopolstatusen ble opphevet 1980 tallet opphørte og NRK sitt radiomonopol som resulterte i et kringkastingsmangfold i landet.

Nærradioer «spratt opp som paddehatter», sammen med lokalradioer. I Midt Telemark fikk Sagavoll folkehøgskole sin egen lokalradio med eget studio tilknyttet medielinja på skolen. Flere av de som gikk der ser en i dag som programledere på riksradio og TV.

Norsk rikskringkasting har dominer radiotilbudet lenge. Oppsummert ser dette slik ut:
NRK P1 (siden 1933)
NRK P2 (siden 1984)
NRK P3 (siden 1993)
NRK P1+ (siden 2013 - videreføring av NRK Gull som startet 2006)
NRK P13 (siden 2014)
NRK Klassisk (siden 1995)
NRK Alltid Nyheter (siden 1997)
NRK (Alltid) Folkemusikk (siden 7. desember 2004)
NRK (Alltid) Jazz (siden 2000, lagt ned samme år, startet opp igjen i 2007)
NRK Metro (startet i 2000, lagt ned i 2001)
NRK mP3 (siden 2000)
NRK Stortinget (siden 2000, sendast i bakkenettet)
NRK Sápmi (siden 1946)
NRK Super (barnetilbud - startet 2007)
NRK Sport (siden 2007)
NRK Båtvær (Sør, Vest og Nord - siden 2007)
I 1993 lanserte NRK trekanalradioen med P1, P2 og Petre (P3) som basiskanaler. I tillegg er det kommet en rekke nisjekanaler.

En kan trygt hevde at radioen var det første massemedium i Norge. I tillegg til meldings- og nyhetsprogrammer ble og dette mediet en stor arena for underholdning og musikksendinger. De fleste har sin favorittkanal, både hjemme i stua og i bilen. Statistikken fra 2012 sier at om lag tre millioner mennesker lytter til et eller annet radioprogram daglig!

Det siste påfunnet er DAB radio og podkastet radio. NRK vil fjerne FM nettet og sende på DAB. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, og det gir flere muligheter og valg for «hvermansen». DAB er Digital Audio Broadcasting som er en teknisk standard for å kringkaste data som kan omgjøres til dekomprimert lyd i en egen mottaker som og kan sende tekst.
Jeg undres likevel på hvorfor jeg må bytte min radio til DAB?

Kilder:
https://www.nrk.no/organisasjon/radioen---det-forste-massemedium-1.6512029

https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Broadcasting

Oppgave 2 Fagformidling

Denne bloggen er ei deloppgave i Digital mediedesign, eit nettbasert studie ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Oppgaven som blir presentert her er todelt.

Bloggen vil og vise til: http://www.hit.no/Studietilbud/Digital-mediedesign-1

Oppgave 7

Oppgave 7

Ribbe er to ganger bedre enn pinnekjøtt.

Vi nærmer oss jul og årelange mattradisjoner. NRK viten melder at ribbemiddagen er «klimatisk» mere fornuftig enn pinnekjøtt.

Som utdannet kokk ble jeg interessert i denne nyheten på NRK vitennyheter. Artikkelen slår fast at ribbe er den julemiddagen som det spises mest av i Norge, men tar med at pinnekjøtt øker mest i popularitet. Videre anbefaler livsløpsanalytiker Christian Solli at vi ikke trenger å droppe pinnekjøtt til jul, siden det er jul bare en gang i året!

Pinnekjøtt kommer ut med høyere klimagassutslipp enn produksjon av svinekjøtt. Mitt spørsmål er da: er det tatt høyde for prompeeffekten av de som spiser det ene eller det andre? – altså du og jeg?

Visstnok er det en forskjell mellom lammekjøtt som blir til pinnekjøtt og en gris som slaktes etter et litt lengre liv. Men holder påstandene mål når vi tenker på at et lam lever uten særlige ekstra fòringsbehov. De spiser naturlig gress på beite, men en gris får «kunstig fòr» fra fødsel til slakt. Selv om lammet slipper ut metan, må en ta i betrakting kvaliteten av livsløpet som og må omfatte bruk av elektrisitet i et grisehus, mens et lam har innebygd varme gjennom ulla.

Jeg synes ikke at artikkelen er ikke troverdig for meg. Den tar ikke tilstrekkelig hensyn til lammets liv og grisens liv før døden inntrer!

 

https://www.nrk.no/viten/ribbe-dobbelt-sa-bra-som-pinnekjott-1.13276845

Oppgave 3 Medieanalyse – NRK sitt populære fredagsprogram – Norge rundt.

Oppgave 3
Medieanalyse – NRK sitt populære fredagsprogram – Norge rundt.

Innledning
Jeg velger meg NRK sitt populære fredagsprogram Norge rundt. Dette programmet har NRK sendt i over 40 år og det har en bred seerskare. Unge og gamle kan finne glede i dette konseptet. Jeg har sett dette programmet selv fra jeg var ungdom og som far sammen med mine barn. Og vi har alltid hatt glede av både innslag og den faste musikken i starten - Norsk dans nr. 2, av Edvard Grieg.  Programmet ble første gang sendt 2. oktober 1976 og har det meste av tiden blitt sendt fredag kveld. Programmet ble flyttet fra fredagskvelden 1930 til søndag kveld klokka 2100 høsten 2000, men etter et formidabelt folkekrav, ble det flyttet tilbake 5. januar 2001.

Hoveddel
Norge rundt begynner alltid 1930 på fredagene. Norge rundt har og et tilnavn som jeg syns passer godt: Distriktenes magasin! Og selve produktideen var å samle alle distriktskontorenes innslag til en post på programmet. Dette lyktes en med og innholdet kommer derfor fra hele Norge. Det spenner seg fra innslag om dyr, bygninger, treskjærere, og bragder av ulik slag. Programmet har ikke faste programleder. Denne jobber går på rundgang blant ansatte på NRK sine distriktskontorer. Hovedkontoret for Norge Runde er i Bergen. Sjangerbetegnelse for Norge Rundt er underholdning. Det er pr 2016 vist over 10 200 klipp i programmet. Programmet varer ca 25 min.  Jeg vil påstå at programmet er et samlende konsept for familier med folk i alle aldre. Det preges av vanlige folks hverdag og liv. Det er ingen kontroversielle innslag av vold eller sex, men underholdende og opplysende innslag til glede for alle som ser på.

Programmet har en fast vignett. Denne er satt sammen av humoristiske klipp som jeg husker godt barna mine hadde fast forventning til. En gutt på ca 3 år på bassengkanten i badeparken i Langesund som stuper uti vannet med stor overbevisning. Videre katten som lusker seg innpå ei skjære som sitter ytterst på ei grein, men som mister forfestet og snurrer rundt – og han som skal hoppe på ski og lander i toppen av ei bjørk hvor han blir hengende i uvisse inntil treet knekker og gutten ramler i bakken- for å nevne noen.

Avslutning
Norge Rundt gjør det tittelen tilsier. Nemlig å gi seeren inntrykk fra det ganske land, fra nord til sør og fra øst til vest. Musikken og den rolige programleder som på finurlig vis introduserer seeren for neste innslag. Noen ganger godt gjennomtenkt, andre litt på skrå!
Programmet fungerer og jeg anbefaler flyktninger å se på, da det kan gi litt samfunnskunnskap og geografi på en humørfylt måte.

Oppgave 6

Allmennkringskasting
- er et kulturpolitisk begrep som skal ivareta interesser innenfor den generelle medieutviklingen. Formålet er å ivareta en demokratisk, kulturell og sosial rolle i samfunnet. En sterk allmennkringkasting skal bestrebe seg i å legge til rette for en åpen og opplyst samtale og sikre et mangfoldig innholdstilbud av god kvalitet er et grunnleggende prinsipp.

Den er videre en offentlig tjeneste som støttes av lisensbasert eller offentlig finansiering. Fordelen med dette er at det vil være uavhengig av kommersielle krefter eller monopol. Denne krinkastningmåten skal sikre en god geografisk dekning, gode programmer, stor respekt, de er uavhengige av staten, og skal vise et variert innhold.

I Norge må alle som har et TV apparat betale lisens. Det er straffbart å unndra seg lisensbetaling. Jeg husker de rare bilene lisenskontrollen kjørt rundt med før for å fange lisens-snikere!

Allmennkringkasting er positivt!
Allmennkringkasting skal bidra til mangfold i det totale programtilbudet, og sørge for at både brede og smale publikumsgrupper får et godt tilbud. Alles behov skal forsøkes dekket, noe som er en stor utfordring i dag!

Forståelsen av allmennkringkasting endrer seg i takt med politiske, teknologiske og økonomiske endringer.
Vi har i 2016 fire store kringkastingsbedrifter som er definert som allmennkringkastere:
NRK,
TV 2,
P4 og
Radio Norge.
Disse er regulert som allmennkringkasting gjennom strukturregulering, der de er tilbudt bestemte privilegier i bytte mot visse forpliktelser som er dynamiske og kan endres etter som tiden og samfunnet endres.

Oppsummert

Allmennkringkastingsprinsipper i den norske mediepolitikken:

Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.

Sendingene skal inne holde en variert programmeny med programmer for brede så vel som for smale lyttere -/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppen, etniske og andre minoriteter.

Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt.

Sendingen skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.

Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet.

Medietilsynet

Mobile medier - Oppgave 5

Det er helt ok hvis du kan være fleksibel eller mobil……

Mobilitet er et nyord som kan defineres som «alltid på» med andre personer eller grupper vi har kontakt med over tid.
Dette er uavhengig av hvor de andre er eller hvor de er lokalisert eller om de beveger seg. Vi har blitt et «mobilt» folk som bestiller ferier og drar utenlands oftere enn før og lengre enn før på grunn av at prisnivået passer lommeboka uten stort hodebry!
Er jeg utenlands eller hos naboen eller en tur i butikken, kan jeg bruke mobiltelefonen eller nettbrettet eller digitalklokka holde «følge» med mine venner – hele tiden om jeg vil.

Da min sønn gikk Norge på langs for noen år siden, hadde han investert i en duppeditt – en spot, som viste oss hvor han var i landet – hele tiden den hadde kontakt med en satellitt uti verdensrommet!

( http://norgeseventyret.no/ )

Vi hadde stor nytte av å vite hvor han var og hvor han slo opp teltet og hvor han beveget seg. Det fine med denne spotten, var at han kunne trykke på tre knapper. Den første, A, hvor han befant seg, den andre, B, hvis han hadde mindre problem, og den siste, C, hvis det stod om livet. Da ble nærmeste redningskorps tilkalt og kunne hjelpe han. Denn fikk han heldigvis ikke bruk for!

Mange er i dag både fleksible og mobile! Samtidig er alle de tekniske innretningene vi har enkle i bruk. Mobiltelefoner, nettbrett og treningsklokker, og beveglesesinrettede medier – er alle en del av det vi kaller mobile medier.

Før hadde Telenor utplassert de røde telefonkioskene. I dag er de verneverdige…
Familiene hadde en fasttelefon installert, men i dag ser vi at fasttelefonen sies opp og forsvinner mer og mer. I dag er det nesten bare institusjoner som har fasttelefoner i sin virksomhet.

Nå er de mobile medier vi bruker gode på informasjon og kommunikasjon. Jeg kan bruke de uten å tenke hvor jeg er og de medvirker til at min hverdag blir enklere. Jeg kan snakke til min mobiltelefon, og den skriver det jeg sier – multifunksjonaliteten øker ettersom tiden går!
Jeg kan skrive åg snakke inn meldinger uten at filene blir for store til å bli sendt til en valgt mottaker og jeg kan krydre dette med bilder og filmsnutter på en enkel måte.

En mobiltelefon er i dag utstyrt med mikrofon for tale, film og bilde. Jeg kan ta opp en time og begynne på et nytt timesopptak!
Jeg kan gi tilgang til GPS registrering, slik at de jeg gir denne tilgangen kan se hvo i geografien jeg befinner meg og hvilken rute jeg har valgt!

Krysspeilinger på mobile stasjoner kan di sporingsdata og fremskaffe bevis i politisaker. Den siste kriminelle gangsteren i NOKAS-saken ble felt av en av politiets folk, fordi han kunne spore opp bevegelsene ved hjelp av telefonsignaler.

Med en app kan jeg vi sjekke temperaturen i kjøleskapet, kjøremønsteret mitt på bilen, sjekk puls og hjerteslag, og jeg kan lage en kjøpshistorikk hos Meny!

Disse mobile medier medfører også store utfordringer. Bruke av disse mobile medier krever at jeg har kompetanse og må tenke gjennom hvordan jeg bruker den. Elektroniske spor kan misbrukes hvis de kommer på avveie!

Oppgave 4- Sosiale medier

Digital mediekompetanse

Oppgave:
Hva kjennetegner sosiale medier?

Diskuter personvern og opphavsrett i sosiale medier.

Samfunnet endrer seg hele tiden. Og mange tekniske fremskritt har forlengst gjort sin inntreden. Etter at vi fikk internett og www, (world wide web), har vi sett en rivende utvikling innenfor teknologi og media.

Sosiale medier er et nytt begrep. Det er en fellesbetegnelse som brukes for mediekanaler og plattformer som ved hjelp av Internettet gir oss mulighet til samhandling og kommunikasjon mellom mennesker og hvor innholdet utformes av brukeren. 

Begrepet sosiale medier kom inn på slutten av 1970- tallet. På 2000 tallet tok det helt av. Sosiale medier har vært utgangspunktet for en kommunikasjonsrevolusjon hvor «hvermannsen» kan produsere og dele innholdet sitt på internett.  

Sosiale medier har allerede forandret mye i samfunnet vårt. Og utviklingen er som ferskvare. Der kommer stadig nye og bedre løsninger på hvordan vi kommuniserer med hverandre.
Vi ser og bakdeler med nyvinningene. De som ikke følger med på utviklinga, faller fort gjennom sosialt. Dette må vi være klar over i det store tempoet medier og teknologi har fått!

Sosiale medier kan brukes overalt, fra private samtaler, familien, og til markedsføring. Sosiale medier kan og brukes som en profesjonell formidlingsplattform for de bedrifter og organisasjoner. 

de mest kjente nettverkstjenester vi har i dag er Facebook, YouTube, Wikipedia, Twitter, LinkedIn, Instagram, blogger og Snapchat med mer.

Som følge av alt dette, ser vi og at misbruk lett kan skape uro og negativ omgang. Vi blir sårbare og kan lese om nettmobbing og brudd på personvernet.

Alle må mene noe om dette! Kunnskap og kompetanse om de tekniske mulighetene kan skape forskjeller i samfunnet. Vi må bli kjent med de forskjellige plattformene, og retningslinjene de medfører. 

«Nettvett» og «Nettroll» er nye ord. Nettvett handler om å ta vare på og hegne om personvernet. De som ikke bruker nettvett, blir ofte kalla Nettroll, de som ikke bryr seg om personvernet.

Vi ser og en negativ utvikling med ID- tyveri og opprettelse av falske profiler på de forskjellige plattformer. Internett og sosiale medier kan misbrukes til å få tilgang på personopplysninger. Vi må derfor bruke tid til å lære hvordan man kan opprette og opprettholde et godt personvern.

Å dele matoppskrifter på Facebook,  syns jeg er greit, mens andre private ting, bør ikke ut på nettet.

Når det gjelder opphavsrett og kopiering av film og musikk, ser en at bransjene selv har tatt tak og gjort et arbeid for å sikre at produsenter, komponister og tekstforfattere får sin rettmessige andel av sine verk. En annen ting er at flere musikere bevisst deler ut til nedlastning eller streaming av musikk. Et slags nettanarki for å sparke litt til det etablerte?

Oppgave 2 i digital grafisk design – faglig formidling

Brukerveiledning Pen Tool

Prossesser går over litt tid. Jeg har valgt å bruke brukerveiledningen som forklaring på min prosess.

Den viktigste delen for meg har vært å bli kjent med dataprogrammene. Selv om jeg har litt dataerfaring er alltid nye felt utfordrende, lærerikt og spennende. Men veien blir til hvis en går, er et av mine uttrykk som jeg stadig lener meg til når bakken synes litt bratt.

Rette streker

Pen toolverktøyet i Adobes Illustrator er et avansert tegneverktøy. Det kan brukes på mange måter for å lage logoer, enkle eller vanskeligere tegninger. Åpnes ved å velge Pen Tool (P er hurtigtast) fra verktøylinjen på venstre side. Hvis du høyreklikker på Pen Tool får du opp undergrupper/valgmuligheter.

Rette linjer
Marker der du vil starte opp. Der du plasserer markøren kalles for et «ankerpunkt». Flytt verktøyet til et annet sted og du har opprettet en linje. Denne linja kan du endre vinkelen på hvis du holder shifttasten nede. 

Tegne kurver

Du kan og tegne kurver og buer ved å lage et ankerpunkt. Flytt så verktøyet til neste punkt på skjermen. Trykk og hold nede musepekeren slik at den danner den buen du vil jobbe med.
Slipp opp når du er tilfreds med resultatet.

Når du er ferdig avslutter du med å trykke på startpunktet (ankerpunktet).

Endre på tegningen
Du kan forandre på formen ved å benytte «add anchor point tool» eller slette punkter i tegningen din.

Endre formen
Du kan og forandre formen ved å trykke den hvite pilen i menyen. Dette verktøyet gir mulighet til å flytte på punktene i formen. 

Verktøyene i Illustrator krever tålmodighet og trening. Etter hvert som kunnskap og kompetanse bygges og trygges, kommer en til at de og kan ha en kreativ vinkling. Med det mener jeg at øving gir trygghet som kan bli til kreativitet! Et viktig verktøy for en fremtidig illustratør.
Ser en på andres arbeis, finner en et stort og iderikt mangfold:
Denne og denne

Mediets historie – Radio Oppgave 2 Blogginnlegg

Lufta er til for alle?
Tidlig på 1900 tallet oppdager vi at lydbølger kan sendes gjennom lufta og mottas etter at bølgene har seilet rundt over og under skyene. Radioen var et faktum. Fra enetale, uten å kunne avbryte den som hadde ordet, eller komme med kommentarer på direkten, kunne en avsender nå sende til mange lyttere på en gang. Denne muligheten hadde vi ikke hatt og radioen fikk sin oppstart på 1920 tallet i Norge. Etter som tiden går, blir radioapparatet, eller krystallapparatet tilgjengelig for flere og flere. 

Og på få år ble flere kringkastingsselskaper etablert i Norge. De sendte radioprogrammer som var både opplysende og nyttige for flere yrkesgrupper. Værvarsel ble en viktig ting for fiskere som da fikk informasjon om været. I 1933 ble NRK (Norsk rikskringkasting opprettet etter at stortinget bestemte at NRK fikk monopol på all kringkasting på radiosendinger i Norge. Utviklingen har endret dette monopolet, og i 1984 fikk vi to kanaler. 

I 1993 fikk vi trekanalradioen. Siden monopolstatusen ble opphevet 1980 tallet opphørte og NRK sitt radiomonopol som resulterte i et kringkastingsmangfold i landet. Nærradioer «spratt opp som paddehatter», sammen med lokalradioer. I Midt Telemark fikk Sagavoll folkehøgskole sin egen lokalradio med eget studio tilknyttet medielinja på skolen. Flere av de som gikk der ser en i dag som programledere på riksradio og TV. Norsk rikskringkasting har dominer radiotilbudet lenge. Oppsummert ser dette slik ut: 
NRK P1 (siden 1933) 
NRK P2 (siden 1984) 
NRK P3 (siden 1993) 
NRK P1+ (siden 2013 - videreføring av NRK Gull som startet 2006) 
NRK P13 (siden 2014) 
NRK Klassisk (siden 1995) 
NRK Alltid Nyheter (siden 1997) 
NRK (Alltid) Folkemusikk (siden 7. desember 2004) 
NRK (Alltid) Jazz (siden 2000, lagt ned samme år, startet opp igjen i 2007) NRK Metro (startet i 2000, lagt ned i 2001) 
NRK mP3 (siden 2000) 
NRK Stortinget (siden 2000, sendast i bakkenettet) 
NRK Sápmi (siden 1946) 
NRK Super (barnetilbud - startet 2007) 
NRK Sport (siden 2007) 
NRK Båtvær (Sør, Vest og Nord - siden 2007) 

I 1993 lanserte NRK trekanalradioen med P1, P2 og Petre (P3) som basiskanaler. I tillegg er det kommet en rekke nisjekanaler. 
En kan trygt hevde at radioen var det første massemedium i Norge. I tillegg til meldings- og nyhetsprogrammer ble og dette mediet en stor arena for underholdning og musikksendinger. De fleste har sin favorittkanal, både hjemme i stua og i bilen. Statistikken fra 2012 sier at om lag tre millioner mennesker lytter til et eller annet radioprogram daglig! 

Det siste påfunnet er DAB radio og podkastet radio. NRK vil fjerne FM nettet og sende på DAB. Den digitale tidsalder er kommet for å bli, og det gir flere muligheter og valg for «hvermansen». DAB er Digital Audio Broadcasting som er en teknisk standard for å kringkaste data som kan omgjøres til dekomprimert lyd i en egen mottaker som og kan sende tekst. Jeg undres likevel på hvorfor jeg må bytte min radio til DAB? 

Kilder: https://www.nrk.no/organisasjon/radioen---det-forste-massemedium-1.6512029 https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Broadcasting

Digital oppvekst - kapittel 2

Kva rolle spelar digitale medium på barn og unge sin oppvekst?

Med aukande tilgang til digitale medium aukar tida dei unge sit føre ulike typar skjermar.

Mobiltelefon, lesarbrett,spelkonsollar, fjernsyn, datamaskiner. Tilbodet er veldig og aukande – og alternativa for underhaldning (og opplysing!) via digitale medium er enorme.Mellom ungdom er det som blir kalla «sosiale medium» (Facebook,Twitter,Snapchat etc.) blitt ein heilt dominerande fritdssyssel.Undersøkinga frå 2009 viser at ungdom ( 8 år – 24 år) i gjennomsnitt brukar 7 timar 58 minutt på digitale mediet på ein heilt vanleg dag.

Digitale medium har ein rikeleg innverknad på barn og unge sin oppvekst på fleire område. Barna blir gjennom digitale medium eksponert for enorme mengder med reklame – eit medieformidla kjøpepress, utsjånadpress – og kroppsfokus. Ungdomsgruppene er eit lett byte for livstilsindustrien og for dei som kommersialiserer trendar, utviklar dei vidare – og sel dei attende til ungdomen. Dette hende med punken og punkemotet i Englad og USA på 1970- talla. I dag er påverknadsmåtane langt større enn den gong – gjennom eitt utal digitale medieplattformer.

Neil Postman i Teknopolis (1992) meiner at dei nye medis påverknad fører til at barn misser barndomen veldig tidleg. Digitale medium fører raskt barn inn i verda til dei voksane. Alt er tilgjengeleg for alle – alltid.

Medienes negative påverknad på barn og ungdom blei diskutert alt i 1970 åra. Då var hovudfokuset i debatten vald i videofilmar (Motorsagmassakren (1974) og Evil Dead (1983).)

Likevel: Don Tapscott (1998) uttrykkjer von i tilhøve til the Net Generation – og meiner at dei unge beherskar digitale medium og brukar dei på ein kreativ og utforskande måte. Mange videoar som blir skapte av dei unge og publiserte på nett, kan tyde på at dei nye media stimulerer kreativitet. Dei unge er aktive mediebrukarar. Dei hentar kunnskap og inspirasjon frå nette og digitale medium.

Somme peikar òg på ei rikeleg utvikling i barn og unge si mediebruk:

Frå passiv tilskodar til aktiv produsent og innhaldsskapar.

Dei unge kan lett laga heimesider og grafikk. Dei teiknar, lagar multimediepresentasjonar, redigerer foto – og videofilmar, søkjer informasjon, lastar ned musikk og filmar, chatter, sender og motta e-post, surfar på nettet, dei er på sosiale medium (Facebook, Twitter) – dei spelar spel.

Ein stor og variert del av ungdomslivet blir levt på og igjennom digitale medium.

Med eit så stort spekter av aktivitetar og bruk blir utvikla evner til å handtere kompleksitet og takle mange informasjonskilje, arbeidsmetodar og digitale arbeidsreiskapar. Den engelske frasen “multitasking” fangar godt dagens unge sin kompetanse og aktivitet i mediesamfunnet.

Gjennom digitale medium tillegenar dei seg kunnskap, opplevingar og informasjon frå ulike kjelder og sjølvsagt av ulik kvalitet. På nett er det ingen redaktør som kvalitetssikrar innhaldet.

Digitale medium er blitt ein attraktiv og umissande læringsarena med eit gedige mangfald av moglegheiter for underhaldning og undervising. Læring og underhaldning kan enkelt hentast inn frå heile verda.

Digitale medium er eit verdifullt supplement til lærebøker med helt andre typar verktøy for kommunikasjon og formidling av kunnskap: Film, grafikk, bilete, lyd, interaktivitet, videokonferansar, undervising i virtuelle nettverk, nettbasert læring.

Men det lurer farar: I følgje den tyske sosialiseringsforskaren Thomas Ziehe påverkar media òg dei ungen si identifikasjonsutvikling som skjer mellom kommersiell livsstilindustri og dei gjeldande kulturelle normene representerte foreksempel ved foreldregenerasjonen. “Slik dobbelbinding skaper eit press som gjer identitetsutviklinga meir kompliserte, samansett og sårbar.

internett lèt dei unge vise ulike sider av seg sjølv på nye måtar. Det aukar sjansar for kommunikasjon og eksperimentering med identitetar “.

Unge får nye høve for å kommunisere gjennom internett: Det blir skapt nye rom for utvikling av venskap og utveksling av opplevingar. Og det blir skapt nye moglegheiter for mobbing og hets. Digitale medium kan òg vêra eit farleg våpen.

Besøk på kontoret idag!

Når folk ferierer får vi passe Lila!
Og det var godt å slappe av på kontoret med så mange kjekke folk, sa Lila